Martyrbibelen

Ranavalona I regjerte (fra 1829 til 1852) med sterk og grusom hånd over folket sitt og fikk tilnavnet Den blodige.  Hun er kjent for sin kristendomsforfølgelse.  Det gikk noen år før hun begynte å forfølge de kristne åpenlyst.  Men 1. mars 1835 slo hun til for alvor.  I en stor tale (kabary) i Tananarive til ca 150 000 mennesker forkynte hun dødsstraff for dem som forlot fedrenes guder og gikk over til kristendommen.  De kristne måtte angi seg selv for øvrigheten innen en uke.  Dronningen holdt et nytt møte og tilga alle som hadde meldt seg.  Nye misjonærer fikk ikke komme til landet.

Dronningen hadde ikke angrepet misjonærene direkte, men hun nektet å fornye oppholdstillatelsene.  En av misjonærene, Cameron, var en meget praktisk mann.  Dronningen lovet misjonærene lengre oppholdstillatelse hvis de av landets egne produkter kunne lage såpe.  Det klarte Cameron, og misjonærene fikk litt lenger frist i landet.

David Jones måtte reise alt i 1830 på grunn av svekket helse.  I 1835 reiste 4 misjonærer hjem, dels på grunn av sykdom, dels på grunn av andre årsaker. 

Bare Jones og Baker var igjen.  De arbeidet på spreng med bibelen.  Den 21. juni 1835 var den første bibelen trykt og innbundet.  Etter hvert som biblene var ferdige, ble de delt ut gratis til alle som ville ta imot.  Det var jo forbudt av dronningen å ha noe med de kristne å gjøre.  De siste 70 biblene ble skjult slik at bare de mest betrodde kristne visste om dem.  De møttes i huler og grotter og leste Skriften sammen.  Mange bar også deler av skriften på seg.  Storparten av biblene og kristne skrifter ble konfiskert og ødelagt av dronningens menn. 

Det skal nå være i alt 12 eksamplarer av denne ”Martyrbibelen”.  En er i LMS’ varetekt i Tananarive, og en er oppbevart i Det Britiske Bibelselskap i London.

Kilde:  Norsk misjonsleksikon II, Nomy forlag – Stavanger – Norway 1966, (Madagaskar, kolonne  843 til 845)

Lovasoa har nå fått i gave deler av en av martyrbiblene.  Nå finnes det visst bare 6 eksemplarer igjen i verden.
Ludvig Munthe fikk fragmenter av en slik bibel av ei eldre dame i Londan i 1963.  Fragmentene har vært i familiens eie i over 50 år.  Hans barn har nå gitt dette disse til Lovasoa.  De er utstilt i glasskapet i hovedinngangen på Kultursenteret.